8 tips til å kaste mindre mat

Restemat gir deg mulighet til å skape de mest kreative egenkomponerte salater, gryteretter eller panneretter til lunsj eller middag. Foto: Sxc

I Norge kastet vi i 2013 mat verdt svimlende 18-20 milliarder kroner. 231.000 tonn mat ble kastet fra norske husholdninger, eller hver femte handlevogn med innkjøpt mat. Mye av dette fullverdig mat som kastes grunnet datomerking. Dette er ekstremt uetisk og skaper store miljøproblemer.

To vesentlige grunner til at vi kaster så mye fullverdig mat må være at vi har det godt i en av verdens rikeste land og at maten er for billig. Dermed tenker vi ikke så mye over hvor mye vi kaster. Det er et paradoks at vi ikke ser verdien i noe før vi har for lite av det. Kanskje blir sløsing til en ubevisst handling nettopp fordi vi har det godt og ikke trenger å ta så mye hensyn. Vi har aldri betalt så lite for maten som vi gjør nå i forhold til inntekten, og aldri før har vi kastet så mye mat. Sammenhengen er ganske åpenbar.

Med mer rettferdig fordeling og mindre sløsing har vi nok mat til å mette hele verdens befolkning flere ganger. I fattige land kastes, på tross av fattigdom, enorme mengder mat allerede i landbruket, fordi grødene ikke tilfredsstiller skjønnhetskrav som stilles til mat i rike land, med rette lengder, form eller bøy.

I Norge er det husholdningene som kaster mest med hele 46 kg pr.person i året. Vi kan alle bli mer matbevisst og bidra til mindre matkasting ved å gjøre noen små enkle endringer i hverdagen. Husk at alt blir en vane.

(Alle tall oppdatert til 2015 tall)

8 tips til deg som ønsker å bli mer matbevisst

1. Skriv handleliste: Planlegg hva du skal ha så du ikke kjøper ting du har fra før.

2. Rydd opp: Gå igjennom kjøleskap, frys og skap med jevne mellomrom og bruk opp det du har før du handler nytt.

3. Fast handledag: Gjør det til en vane å ha èn fast handledag i uken. Dette vil kunne spare deg for mange impulskjøp, gjøre at du handler mindre totalt sett og du bruker mindre tid og penger på mat. Husk handlenett.

4. Bruk opp maten: Når du først lager middag. Bruk opp ingrediensene du har kjøpt inn. Lag mer middag enn du trenger så du får brukt opp all maten, og frys ned i passelige middagsporsjoner. Da har du hjemmelaget ferdigmat lett å bare varme opp ved behov. Du sparer mye tid og energi ved å lage din egen ferdigmat, og ikke minst vil mer av maten bli brukt opp før den eventuelt skulle bli dårlig.

5. Bruk sansene. Lukt, smak og se. Veldig mye mat har holdbarhet langt over datomerking. Tørrmat kan vare i måneder og år over dato, egg i flere måneder og mange ferskvarer kan vare dager og vel så det over dato.

6. Frys ned mat som ikke skal brukes: Brødvarer, kjøtt og selv melkeprodukter kan fryses. Melk og fløte kan blant annet brukes i sauser og supper etter frysing. Skjær opp brød i skiver og ta ut ved behov.

7. Ha en restedag eller to i uken: Selvkomponerte gryteretter, salater og panneretter kan lages av det meste.

8. Riktig oppbevaring: Oppbevar maten som henvist på pakken for lengst mulig holdbarhet.

TIPS: Ta eggtesten

Egg har holdbarhet opptil flere måneder over datomerking hvis det oppbevares kjølig etter forskriftene. Slik sjekker du om egget er dårlig:

    1.  Legg egget i en gryte eller kopp med nok vann til at egget kan flyte.
    2.  Synker det som vanlig er det friskt, står det oppreist er det fortsatt bra. Men flyter det til overflaten er det dårlig.

 

Du vil kanskje også lese; Ta del i kampen mot matavfall

Kilde til tall: ForMat-Prosjektet

Del

About Nini Hæggernes

Grunnlegger av MOJO Magasin og MOJO Konsept. Selvstendig næringsdrivende siden 1993. Arbeider med miljøkommunikasjon som miljørådgiver, frilansskribent og grønn spaltist, blant annet for magasinene "Vi over 60" og "Framtiden i våre hender". Brenner for: Ta vare på vårt livsgrunnlag og bidra til en litt bedre verden. Liker å: Jobbe i felt og med relevante prosjekter, gå barbeint, drikke grønn øko-te og glede seg over de små ting.