Ungmåke spiser plast. Foto: Nina Kristin Nilsen, SY Bika

Strandryddedagen 2012 er her, og ryddere fra Lindesnes til Hammerfest tar opp kampen mot marin forsøpling! Hvor mange aksjoner har ditt fylke? Les mer på ryddenstrand.no. Og møt opp til hyggelig åpning på Bygdøy sjøbad 4. mai, der antall deltakere vil overstige 500!

Rydde!

Hold Norge rent anslår at nærmere 300 ryddeaksjoner vil gå av stabelen i forbindelse med årets strandryddedag. Det er 100 flere enn i fjor høst, da aksjonen ble arrangert for første gang. Der været har tillatt det, eller kommunale avfallsselskaper alt har organisert aksjoner og henting av avfall, er mange strender rene og pene. Men det er nå det tar av, for dette er Strandryddedagen!

Kommuner, speidere, lokallag, bedrifter, skoler, familier, vennegjenger og enkeltpersoner har latt seg fenge av miljøarrangementet til Hold Norge rent. Noen innlemmer dagen i vårdugander som er godt innarbeidet i kalenderen, andre rydder en strand for aller første gang. Felles for dem alle er at de tar miljøtrusselen marin forsøpling på alvor. Møre og Romsdal, Nordland, Vestfold og Trøndelag-fylkene er godt representert, foruten Oslo og Akershus. Men det skjer ting i mange fylker, inkludert innlandfylkene Hedmark og Oppland. Vil du vite hva som skjer? Ta kontakt!

Åttende klasse på Kvaløya ungdomsskole med resultatet etter rydding i Rekvika i juni: 49 sekker. Foto: Bo Eideq

Registrere!

Det er en sentral tanke ved strandrydding at man skal registrere det man finner . Dette bidrar til nyttige tall innen forskning, og gjør det enklere å jobbe mot kildene for den marine forsøplingen. Registreringsskjema kan lastes ned fra nettsiden ryddenstrand.no . Det er fortsatt fullt mulig for frivillige ryddere å melde seg på Strandryddedagen direkte gjennom samme side . Her er det også gode ryddetips , masse informasjon om marin forsøpling , bildegalleri , blogg og mye mer!

Strandryddedagen er en unik kombinasjon av miljøtiltak, forskningsprosjekt og hyggelig sosial aktivitet.

Hva er marin forsøpling?

Plast. Småsøppel. Farlig avfall. Tapt fiskeutstyr. Marin forsøpling er et økende og innfløkt miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp i hav og vassdrag verden over. Tingene stammer fra menneskelig aktivitet, og kan i mange tilfeller ha en nedbrytningstid på flere hundre år. Den marine forsøplingen er stygg å se på, den forgifter naturen, og den utsetter fugler og annet dyreliv for konstant livsfare. Foruten trusselen mot marine økosystemer, kan forsøplingen også medføre store økonomisk belastninger. Dette er altså en stor utfordring på flere måter for miljøvernminister Solhjell, og noe som kystnasjonen Norge må ta på alvor.

Foto: Nina Kristin Nilsen, SY Bika

Strandryddedagen 5. mai 2012

Strandryddedagen er et miljøarrangement i regi av Hold Norge rent, der frivillige over hele landet bidrar med lokale ryddeaksjoner langs kysten og vassdrag. I 2011 allierte Hold Norge rent seg med Den internasjonale strandryddedagen, som er blitt arrangert siden 1986 med Ocean Conservancy som pådriver. Norge vil fortsatt være en del av dette globale høsttiltaket, men Hold Norge rent har altså i tillegg opprettet en egen aksjon for Norge: Strandryddedagen. Aksjonen er lagt til våren slik at den sammenfaller med de mange dugnadene som ellers går av stabalen. De som ønsker å være med som strandryddere eller ryddeledere kan ta kontakt med Hold Norge rent gjennom ryddenstrand.no.

Les mer om kampanjen og meld deg på www.ryddenstrand.no

Følg strandryddedagen på Facebook

Pressemelding fra Hold Norge rent

Foto: Sonny Hæggernes

Earth day er en årlig global event som samler mennesker og organisasjoner fra hele verden til å stå sammen for å gjøre sin del for en mer bærekraftig fremtid. Earth day er også en fin anledning til å sette i gang nye tiltak i hverdagen som kan gjøres hele året.

Det meste vi gjør er bare vaner, gode er dårlige. Når vi blir bevisst på hva vi gjør er det som oftes lett å endre en uvane til en sunnere og bedre vane. Her er noen tips på veien til en mer bevisst og miljøvennlig hverdag.

1. Heng klesvasken til tørk. Selvom tørketromlere er blitt litt mer energivennlige kreves det fortsatt både energi for å tørke, og det blir miljøskadelige utslipp både ved produksjon og frakt av maskinen. En tørketrommel vil etter noen år ende opp som avfall og være en belastning for miljøet. Klær holder seg dessuten finere lengre ved å tørke de naturlig på klessnoren.

2. Spar på vannet. Har du noen gang vært uten vann i hjemmet en dag eller to helt ufrivillig? Da har du kanskje følt på kroppen hvor avhengig vi er av det rene vannet som vi så lett får inn i hus. Men nok rent vann er ingen selvfølge, og rent vann krever både miljøbelastende rensing og energibruk. Vi bruker mye vann i vår hverdag til enkle ting som å børste tenner, vaske klær og dusje. Tenk over hvor du kan redusere ditt vannforbruk  Hundre måter å spare vann på (engelsk).

3. Spis mindre kjøtt. Å spise mindre kjøtt er også en indirekte måte å spare på vann. Itillegg forurenser kjøttproduksjon,  krever enorme mengder vann og gir store klimagassutslipp både på grunn av produksjon, arealbruk, emballasje og transport.

4. Inviter til ryddedag i nabolaget. Mye boss havner på avveie og flyter rundt i nabolag og naturen. Dette fører ikke bare til en visuel forurensning, men kan også være  til skade for både mennesker og dyr. Mye plastavfall har foreksempel en nedbrytningstid på mellom hundre og tusen år, og det blir aldri borte men smuldrer opp i mikroskopiske biter som går inn igjen i vår matkjede. Ta intiativ og inviter naboene til en årlig eller halvårlig  ryddedag i nabolaget og lag det litt hyggelig med kaffe og prat.

5. Kjør mindre bil. Bor du nær noen av dine daglige gjøremål kan du lett sykle eller gå dertil og samtidig la det bli en treningsøkt. Prøv å ha minst en dag i uken hvor du ikke kjører bil, men går, sykler eller bruker offentlig transportmidler.

6. Kjøp lokal mat eller dyrk selv. Konvensjonell matproduksjon bidrar til store mengder forurensning og klimagassutslipp. Kjøp hos din lokale bonde eller marked og støtt kortreist mat. Noe mat kan man også dyrke selv i hage eller krukker på balkongen som foreksempel urter til te og krydder.  

7. Gratis aktiviteter ute. Aktiviteter kan være så mye, men man trenger ikke kjøre bil for så å betale seg inn et sted for å få en uforglemmelig eller hyggelig opplevelse. Tvert i mot. Ta barna med på en tur i naturen, plukk steiner eller se på fugler. Ta med en fuglebok og la turen bli lærerik for både store og små. Ta en sykkeltur eller sett i gang et nyttig hageprosjekt som barna også kan ta del i.

8. Gjenbruk, reduser og resirkuler! De tre grunnprinsippene til en mer miljøvennlig hverdag.

• Bruk det du allerede har.
• Gi det du har nytt liv med litt kreativ tenking istedet for å kaste.
• Gi vekk til venner, loppemarkeder og bruktbutikker så tingene kommer til nytte.
•  Kjøp minst mulig av ALT.
• Lever og kast det du skal kvitte deg med til riktig gjenvinning så det kan komme til nytte.

9. Bruk miljømerket produkter eller naturlige fremgangsmetoder. Mange produkter inneholder et hav av ulike kjemikalier som kan være både helse- og miljøskadelig i større eller mindre grad. Se etter miljømerket produkter når du handler eller bruk naturlige fremgangsmetoder og såkalte kjerringråd.

Og ikke hør på reklamer som forteller deg hva du trenger og må ha. Sunn fornuft er ditt viktigste redskap til en mer miljøvennlig hverdag.

Les mer om Earth day her.

Foto: Morguefile

Mange vaskemidler blir testet ut med dyreforsøk. Nå har Rema 1000 og Norgesgruppens eget merke, Unil, undertegnet kontrakt med Dyrevernalliansen der de garanterer at vaskemidlene deres ikke blir dyretestet.

Nå kan du finne vaskemidler uten dyretesting i butikker over hele landet.

Joker, Kiwi, Spar, Eurospar, Meny, Ultra, Centra, CC Mat, Helgø og Safari tilhører Norgesgruppen. Her bør du se etter vaskemidler fra merket UNIL. Dette er Norgesgruppens eget merke, og produseres fra nå av uten bruk av dyretesting i noe ledd.

Rema 1000 dyretester heller ikke vaskemidlene i eget merke. Se etter vaskemidler merket REMA 1000.

Dyrevernalliansen mener det er svært gledelig at to så store næringslivsaktører som Rema 1000 og Norgesgruppens Unil vedtar dyreetiske retningslinjer.

– Vi er utrolig stolte og glade over at Rema 1000 og Unil har vedtatt å si nei til dyretesting av vaskemidler, sier informasjonsansvarlig Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

Både Rema 1000 og Norgesgruppen har fokus på dyrevelferd også i andre sammenhenger. Rema 1000 har allerede sluttet å selge egg fra burhøns. Meny, som er en del av Norgesgruppen, slutter å selge buregg fra 2013.

Foto: www.maslaboheme.com

Drivved som ellers bare ligger der å flyter i vannkanten får nytt liv i hendende på kreative sjeler. Verdifulle ressurser venter på å bli til unike møbler, kreasjoner og kunstverk. Bare fantasien setter grenser for hva disse vakre værslitte naturmaterialene kan brukes til.  

La deg inspirere og fascinere av disse vakre resirkulerte trematerialene forvandlet til unike produkter av mennesker som ser muligheter;

Foto fra spennende Bed and Breakast i Provence www.maslaboheme.com

Foto fra Baptized By Nature kolleksjonen av Catherine Op de Beeck. Hun skaper unike møbler og interiør av drivved og trestammer i kombinasjon med andre materialer.

Illustrasjonsfoto: Sxc

Først da det begynte å dø, ble det liv i eplet. Etter fem måneder med stillstand, begynte det å skje ting, forteller journalist Stein Erik Kirkebøen i Aftenposten. Mange har vel opp gjennom historien drømt om evig liv. Men når epler later til å være helt uberørt av tidens tann, så kan det fort minne mer om et mareritt enn en drøm.

Hva i all verden er gjort med et eple som ikke har så mye som en skrukk i skinnet etter fem måneder? Et friskt eple skal ikke vare evig! skiver Aftenposten tirsdag.

Ekspertenes vurdering

Ekspertene er enige om at vårt ekstremt holdbare eple sikkert er sprøytet mot sopp og insekter gjentatte ganger – hvordan og hvor ofte er det vanskeligere å si noe om – og sannsynligvis også vokset for å holde seg ekstra godt. Voksen forsegler eplet, og hindrer både vann og fuktighet i å trekke ut, og ytre uhumskheter i å komme inn. Det er selvfølgelig god butikk for kjøpmennene som får mindre svinn når færre epler blir dårlige og råtner.

Men medaljen har en bakside

- I Florida har jeg sett skilt som advarer gravide mot å spise epler. Da er det gøy å drive med frukt! sier fruktdyrker Marius Egge ironisk til Aftenposten.

Cocktail

Slike epler frister ikke Reidar Andestad: – Nei, et sånt eple ville jeg ikke spist, sier han, som ikke synes ekstrem holdbarhet er noe kvalitetstegn. Han er daglig leder i Økologisk Norge (OIKOS), og holder seg til økologisk mat og frukt.

- Vi får mange slike henvendelser om ferske matvarer som holder seg unormalt lenge. Svaret er som regel at de er sprøytet. Epler kan være sprøytet mot sopp og insekter seks, syv ganger. Og det er slett ikke alltid det er nok å vaske eller skrelle, giftstoffene ligger ikke bare utenpå, de trekker også inn i fruktkjøttet. Undersøkelser viser at vi får mest sprøytestoffer i oss fra epler og poteter, forteller han til Aftenposten.

- Hvor farlig er det?

- Det er det ingen som vet. Myndighetene ser kun på enkeltstoffer, og ikke på «cocktaileffekten»; den samlede effekt av flere sprøytemidler. Selv om enkeltstoffer ikke er skadelige, kan kombinasjonen av mange stoffer slå annerledes ut. Dansk forskning har påvist en cocktaileffekt hos forsøksrotter som fikk en kombinasjon av flere soppmidler, alle i doser under tillatte grenseverdier, sier Andestad.

Han får støtte i selveste Vitenskapskomiteen for mattrygghet: «Samlet sett har vi lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler …». Men likevel konkluderte den ifølge Mattilsynet med at: «samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag», skriver Aftenposten.

Les hele det store oppslaget i Aftenposten her. Mandag ettermiddag var dette den mest leste saken på Aftenpostennett.

Foto Sxc, A.Schaeffer

Styr unna palmeolje i påsken! Regnskogfondet og Grønn Hverdag serverer deg palmeoljefritt påskegodt.

Påsken er høytid for godteri. Dessverre inneholder mye av søtsakene palmeolje, som bidrar til rasering av regnskogen i Indonesia og Malaysia. Men det fins alternativer.

- Vi har kontaktet Freia, Nidar og Brynildgruppen for å få informasjon om palmeoljeinnhold i godteriet deres. Alle resultatene er lagt inn i palmeoljeguiden, forteller Tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag.

Undersøkelsen viser at hvis du vil legge palmeoljefrie godsaker i påskeegget, bør du unngå sjokolader som Kvikk Lunsj, Twist og Troika. Men det fins mange palmeoljefrie alternativer, som for eksempel Firkløver og Stratos.

Sjekk hele palmeoljeguiden her.

Nordmenn spiser opp regnskogen

Palmeolje er i dag verdens mest brukte matolje, men også den mest problematiske. Hvert år blir enorme regnskogsområder brent eller hugget for å etablere palmeoljeplantasjer. Denne oljen ender til slutt opp på matbordet til norske forbrukere, som spiser opp regnskogen bit for bit.

- Det er en katastrofe for klimaet, biomangfoldet og menneskene som er avhengige av regnskogen for å leve, forklarer Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

- Vårt mål med denne kampanjen er å sette fokus på palmeolje som miljøproblem, og å få den norske matvarebransjen til å redusere bruken. Vi håper søtsugne nordmenn bruker palmeoljeguiden aktivt i påsken, oppfordrer Løvold.

Godteri med palmeolje – noen eksempler:

• Kvikk Lunsj
• Plommen i egget (Nidar)
• Smørbukk
• Japp
• Smil
• Twist
• Troika
• Pringles
• Cheez Doodles
• Potetchips fra IKEA

Godteri uten palmeolje – noen eksempler:

• Freia Melkesjokolade
• Freia Firkløver
• Freia FruktNøtt
• Walters mandler
• Bergene Melk
• Seigmenn
• Gullbrød
• Potetchips fra Maarud og Kims

 Skriv under på vårt opprop mot palmeolje her.

Les mer om palmeolje;

Orangutangen taper i kampen om palmeolje

 Helseskadelig palmeolje skjuler seg i maten

Foto: Sxc

Det finnes fra før ni Fairtrade-merkede viner på det norske Vinmonopolet. Nå kommer nummer ti; En smakfull rødvin fra den argentinske pampasen, med navnet «La Bodega del sol»! I tillegg til at denne vinen er kraftig på smak og passer ypperlig til det argentinske og møre kjøttet, bidrar du som vindrikker til at fattige lokalsamfunn i Mendoza stadig utvikles.

«La Bodega del sol» er laget på den populære Cabarnet Sauvignon-druen, og kommer fra det mest anerkjente vindistriktet i Argentina; Mendoza. Her blir vindruene vannet med krystallklart smeltevann fra Andesfjellene, og dyrket på vinmarker som ligger i høyden. Klimaet her er ideelt for dyrking av vindruer, med varme og mye solskinn om dagen og kjølige temperaturer om natten.

«La Bodega del sol» blir produsert av vindyrkere fra områdene Lavalle, San Martin og Medrano som ligger i Mendoza-distriktet i Argentina. Bøndene og arbeiderne her tilhører kooperativet Fairhills Argentina Trust, som ble Fairtrade-sertifisert i 2007. Salget har foreløpig gått til England og Finland, men nå kommer «La Bodega del sol» også til Norge.

Fairtrade-sertifiseringen av Fairhills Argentina Trust bidrar blant annet til at miljøet ivaretas, at arbeidsforholdene er bedre, og at bøndene får være med å stemme over hvordan Fairtrade-premium pengene skal benyttes i lokalsamfunnet. Fairtrade premium er en ekstra sum penger per kilo druer som forvaltes av bøndene og arbeiderne selv i demokratisk fellesskap. Siden 2007 har pengene blitt investert i flere prosjekter som har gagnet bøndene og deres familier. I løpet av de første årene brukte de pengene til å oppgradere skolebygg og skaffe manglende skolemateriell. Det ble også innført gratis tannlegetilbud for bøndene og deres familier.

De siste årene har pengene blitt brukt til å bygge et nytt medisinsk senter som skal tilby helsetjenester til de trengende i hele distriktet. Det har også blitt kjøpt inn nødvendig medisinsk utstyr til helsesenteret, samt at det har blitt donert 300 par sko og skoleuniformer til et velferdssenter i Lavalle

Enda flere planer er lagt for året 2012. Blant annet har de bestemt at pengene skal benyttes til å vedlikeholde to eldresentre og to helsesentre i distriktene. Bønder som bor langt unna vinmarkene eller prosesseringsfabrikken skal få tildelt sykler, og tre barneskoler skal få mer nødvendig utstyr.

Erik Hager, daglig leder i Fairtrade Norge, håper at «La Bodega del sol» faller i smak blant norske vindrikkere. -Vi håper at vinen passer norske ganer, slik at vindyrkerne i Mendoza-distriktet kan fortsette å investere i sine lokalsamfunn, sier han.

Vinen anbefales til retter av rødt kjøtt som biff, lam, grillmat og smaksrike pølser, samt pasta, pizza og kylling. Vinen er også godt egnet uten følge av mat.

Se etter « La Bodega del sol» neste gang du er på polet. Da er du med på å utvikle fattige lokalsamfunn i Argentina.

En kollektiv klimadugnad

Måten vi lever våre liv har store påvirkninger på planeten. Fra ekstreme forandringer i klimaet, oversvømmelser og tørke, til sultkatastrofer, tap av arter og avskoging. Earth Hour handler om mye mer enn en time i mørket.Det handler om å forstå at våre handlinger, energien vi bruker, varene vi kjøper og vannet vi drikker, har en påvirkning på planeten vi lever på.

Earth Hour er verdens største kollektive meningsytring. Den enorme deltakelsen viser at hele verden står sammen mot klimaendringer. Men Earth Hour i seg selv får ikke klimautslippene ned. Den jobben må gjøres alle de andre dagene i året, av oljedirektører og statsministre, vindmølleprodusenter og skogbrukere, syklister, fagforeningsfolk, lærere, elever, fløytespillere, journalister og kommunale planleggere. Og deg og meg.

Ta en utfordring. Det er din planet!

Det internasjonale slagordet for Earth Hour 2012 er ”I will if you will”. Målet er at du og jeg skal ta med oss energien og engasjementet fra tidenes største klimakampanje og gjøre mer for klimaet også de andre dagene i året. Hvis vi sammen kan skape en dominoeffekt ved å utfordre hverandre til å bli med på klimadugnaden, kan Earth Hour gi oss alle en anledning til å gjøre mer, lære mer, – og kreve mer.

Earth Hour i Norge

I år er det fjerde gang Norge deltar i Earth Hour og lørdag 31. mars forsvinner landemerket Holmenkollen i mørket sammen med flere ikonbygg som Slottet, Operaen og Stortinget. Alle er med på verdens største klimamarkering, Earth Hour.

Hva gjør man en time i mørket sammen med en milliard andre?

• Invitér til klimavennlig middag! Tips til bærekraftig meny: Mye grønt, lite kjøtt. Tenk økologisk og lokalprodusert og slukk lyset!
• Gå en tur.
• Eventyrstund med ungene? Tenn stearinlys og les høyt fra en god bok.
• Nysgjerrig på Earth Hour i andre land? Slukk lyset men behold PC’en på. Følg verdens største klimakampanje på den internasjonale portalen www.earthhour.org eller på nasjonale nyhetssider i land øst for oss. Når vi er i gang med vår Earth Hour, er Australia, Asia og Russland ferdig med sin.
• Eller lettversjonen: Slukk lyset og se ditt favorittprogram på TV.
• Sugen på en diskusjon? Inviter noen bestemte og taleføre venner til klimadebatt (med god servering)! Forslag til temaer: Er det noen vits i å slukke lyset en time for klimaet? Er det ikke viktigere å slukke lyset de andre 364 dagene i året, for ikke å snakke om å reise sjeldnere med fly, kjøpe klimakvoter eller gjøre et eller annet for å påvirke politikerne? Å ja? Hva da for eksempel? Tror du sjansen er større for at vi sparer energi og reiser mindre med fly resten av året, hvis vi gir blaffen i Earth Hour i dag? Kjør debatt! (Men slukk lyset.)

Earthhour.org er den offisielle internasjonale portalen til Earth Hour.World Wide Fund for Nature (WWF) er global arrangør av arrangementet,med et mylder av samarbeidspartnere verden over.

Flere tips og alt du trenger å vite om Earth Hour 2012 finner du på WWF sine nettsider.

Meld deg på Earth Hour.

Fra filmen War elephants Foto: Joyce Poole (Klikkk bilde for informasjon om film)

USA’s største filmfestival med fokus på miljøspørsmål vi står overfor bruker filmens makt for å få frem budskapet. 13-25 mars samler 180 tankevekkende filmer fra 42 land miljøinteresserte fra hele verden i Washington DC.

Sammenhengen mellom helse og miljø er en spesiell tema for årets festival som i år også feirer 20 års jubileum. 75 filmskapere og andre inviterte gjester diskutere sitt arbeid på festivalen hvor filmer som omhandler alt fra overgangen fra fossilt brensel til ren energi, til økologisk mat vises.

Økende bevissthet om at miljøet spiller en viktig rolle for menneskers helse har inspirert temaet for filmfestivalen i jubileumsåret. Vannet vi drikker, maten vi spiser og luften vi puster inn er alle viktige for menneskers liv og ikke minst helse. Virkningene av giftstoffer og forurensing i hele vår næringskjede kan være katastrofalt for vår helse. Filmene som vises peker på det komplekse forholdet mellom helse og miljø, med en sterk advarselen om at uansett hva vi gjør for miljøet, så gjør vi det også mot oss selv.

Grunnlagt i 1999 er Environmental Film Festival en av verdens største og mest innflytelsesrike innen miljøfilm arrangement. Filmfestivalen ønsker å få publikum til å forstå miljøet med film som den effektive budbringer.

Fra filmen THE ARCHITECTURE OF LIFE, BIOPHILIC DESIGN. FotoTamarack Media (Klikk bilde for informasjon om film)

Fra filmen SILENT SNOW, THE INVISIBLE POISONING OF THE WORLD. Foto drs film (Klikk bilde for informasjon om film)

Fra filmen WELL, THE; WATER VOICES FROM ETHIOPIA. Foto Riccardo Russo (Klikk bilde for informasjon om film)

Foto: SXC

Mattilsynet vil åpne for mer sprøytemiddelrester i maten vår. Er det greit? Nei, mener Oikos – Økologisk Norge, Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag. Bli med og si nei til mer gift i maten du også!

Sprøytemidler brukes i korn, frukt, bær og grønnsaker for å hindre insekter, sopp og ugress i å redusere avlingene. Sannsynligheten for at eplene eller jordbærene du kjøper i norske butikker inneholder sprøytemidler, er stor. Nå vil Mattilsynet at det skal bli tillatt med enda mer sprøytemiddelrester.

Dette synes både Oikos – Økologisk Norge, Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag er en svært dårlig idé. Økt bruk av sprøytemidler fører til mer forurensning av miljø og grunnvann der varene dyrkes. I tillegg er det dårlig nytt for oss forbrukere og for bøndene, fordi sprøytemidler kan være helseskadelige.

Framtiden i våre hender, Oikos – Økologisk Norge og Grønn Hverdag vil derfor protestere mot forslaget til Mattilsynet. Nå håper de du også vil si nei til mer gift i norsk mat.  Du kan signere vår underskriftskampanje her, og underskriftene vil bli overlevert EØS-komiteen – som kan nedlegge veto mot at Norge skal måtte følge EU på dette området.

En beslutning – tatt av norske politikere – vil komme etter påske.

Mattilsynet ønsker altså å øke grenseverdiene for 18 kjemisk-syntetiske sprøytemidler, der kun fem er tillatt i Norge nå. De resterende 13 er ikke tillatt å bruke her i landet, men de brukes i land vi importerer fra. Årsaken til at norske myndigheter vil gjøre som EU og tillate økt bruk av sprøytemidler, er å unngå handelshindring med flere land (USA, Brasil, Canada, Sør-Afrika, Sentral-Amerika). Dermed kan det se ut som om reduserte handelshindringer er viktigere for norske matmyndigheter enn folkehelsa.

Å tillate økte grenseverdier av sprøytemiddelrester i maten er et skritt vekk fra renere grunnvann, bedre miljø og bedre helse.

Det meste av forskningen på sprøytemidler handler om hvordan mennesker og miljø reagerer på ett enkelt sprøytemiddel, og i mindre grad om hvordan cocktailen av flere sprøytemidler virker over tid. Men det fins eksempler på forskning som sterkt indikerer at summen av sprøytemidler er mer skadelige enn når de vurderes hver for seg. Sunt folkevett tyder også på det. Dette har ikke Mattilsynet og EU tatt hensyn til. Vi mener det er nødvendig å ha en føre-var holdning.

Erfaringer fra flere tiår med økologisk landbruk viser at det er unødvendig å bruke slike sprøytemidler i matproduksjon.

- Her kan du lese hva Mattilsynet skriver om saken.

- Les mer om saken i Oikos´ høringsbrev

- Signér kampanjen mot gift i maten her!

Du vil kanskje også lese Bidra til mer helse- og miljøvennlig matproduksjon og rettferdig fordeling